- Sara

Nå har jeg virkelig kommet godt i gang. Filmteori er gøy fordi det er ikke så fryktelig vanskelig, og det er interessant å analysere reklamesnutten. På denne måten kommer jeg inn i produsentens tanker, og ikke minst kultur. Da dette ikke er en typisk vestlig reklame, er det spennende å finne ut skjulte teknikker og symbolikk i videoen.

Dette skal nok bli en bra oppgave!

Nå har jeg funnet ut noe nytt med dette fordypningsemne! Skal heller ha om filmteori, men med den samme reklamen, nemlig en Bollywood-Coca-Cola-reklame. Dette blir interessant føler jeg, endelig føler jeg meg motivert til å jobbe igjen!

 

Vi har i dag fått informasjon om fordypningsemne vi skal jobbe med de neste 2-3 ukene!

Jeg har tidligere hatt om hypertekstualitet, hvor jeg har gått utifra en reklame og sammenlignet med samfunnet de er skapt i. Derfor har jeg lyst til å gjenta denne oppgaven bare gå enda grundigere inn i det, se hvordan ting er satt opp i reklamen osv.

Setter gjerne pris på litt punkter jeg burde ha med i oppgaven som har med hypertekstualitet å gjøre :)

 

- Sara!

Informasjonsverdi: Jeg har ingenting til venstre dessverre, everything's in the middle! Men folk ser jo hvaslags blogg det er da...

Størrelse: stort bilde av noe "kunst" i midten

Skarphet: skarpe farger, hvit bakgrunn (aka. dust)

Fokus: fokus på bildet, teksten "kommunikasjon & kultur"

Kontraster: blå, svart vs. noe rødt i midten av bildet, igjen kontrast mot det hvite

Plassering: i midten, tabs på siden

Perspektiv: normalperspektiv, bildet er kanskje litt mer fremtredende enn tittelen

Kulturelle faktorer: litt sånn mystisk symbolikk over bildet, ikke religions - eller kulturknyttet

Innramming: hakkete innramming på bildet, ingen rammer ellers, (tekstene rammer inn seg selv for hver bloggpost

Takk for mej!

Da er ett år med faget kommunikasjon og kultur over. Jeg sitter definitivt igjen med mye mer informasjon og kunnskap enn jeg gjorde før vi begynte, men jeg må innrømme at faget var ikke helt som jeg trodde.

Først og fremst trodde jeg det skulle bli mye mere blogging, og ikke så ekstremt mye teori. Vi går veldig inn i dybden på ting, sånn som analysering av ditten og datten, mange vanskelige ord og uttrykk, noe jeg syns er litt kjedelig.

MEN, ting jeg faktisk syns har vært veldig interessant har vært kulturkapittelet. Dette med etnosentrisme, kulturrelativisme og alle de andre store ordene som har med forståelse av hverandres kulturer og gjøre har vært spennende å jobbe med.

Gleder meg allerede til neste år!

I timen har vi sett dokumentaren "Fahrenheit 9/11". Den handlet om alle de forskjellige "kodene og mysteriene" omkring det tragiske terrorangrepet på tvillingtårnene i New York den 11. september 2001. Jeg syns det var en interessant film, absolutt, fordi den tok opp alt det merkelige Bush drev med før angrepet, og egentlig hvor CRAPPY president han var.


MEN, det er viktig å ta alt med en klype salt. Man må huske på at slike dokumentarer er en stor samling "klipp og lim", og at det som fremstilles som fakta, kan være fleip. Uansett var det mye interessant å tenke på, for eksempel forhandlingene Bush-familien hadde med Osama Bin Ladens familie! Fy fy, Georgie...

ME TALAS!

Jeg har lest et utdrag fra "Niels Klims underjordiske reise" (skrevet i 1741 av Ludvig Holberg) som er i norskboka på side 414, og dette må jeg si jeg ble positivt overrasket over. Historien handler om en teologistudent (ved navn Niels Klim) som havner på rundreise i en rekke land i jordas indre. Hver og en av disse landene har merkelige skikker, noe studenten prøver å forandre på hvor enn han er. I dette utdraget skildrer han landet Cockleu, hvor innbyggerne er enebærbusker. Det rare med folk er at menn og kvinner har totalt byttet roller.

Nyhistorisme
Vi forstår veldig godt ved å bruke nyhistorisme som teknikk, at dette er en samfunnskritisk tekst. Forfatteren har kun byttet om på kjønnsrollene og brukt ironi og sarkasme som hjelpemiddel, for å vise at på 1700-tallet ble faktisk kvinner sett på som gjenstander, og var mye mindre verdt i samfunnet. I tillegg var det på denne tiden ulovlig og straffbart å kritisere samfunnet, eller rett og slett produsere og publisere tekster som var i mot skikkene og lovsettet.

Historisk-biografisk metode
Ved å bruke denne metoden kan vi se hva slags relevanse historien Ludvig Holberg har skrevet har med hans eget liv, og det er i tillegg naturlig å ta en titt på selve samtiden forfatteren levde i. Her kan vi fort få inntrykk av at Ludvig enten var en veldig undertrykt mann i sitt eget hjem, og ikke er sarkastisk i teksten sin i det hele tatt, eller så beskriver han samtiden sin, noe som vi igjen ser i den nyhistoriske måten å analysere en tekst på (sett ovenfor). Samtidig kan det hende at han selv levde et veldig "mannsdominerende" liv, og behandlet kvinnene rundt seg på denne forferdelige måten.

Leser-respons
Ved å bruke denne metoden er det rett og slett opp til hver leser å vurdere og tolke teksten. Her sier leser-responsteoriene at det er mange faktorer som spiller på hvordan hver og en person leser en tekst. Noen vil hevde at kjønn har mye å si, sosial/økonomisk bakgrunn eller kultur og nasjon. Her vil jeg selv si det er en sarkastisk tekst som beskriver hvordan samfunnet ser på kvinnene som det svake kjønn. Men, then again, noen andre vil kanskje se på denne teksten som noe helt annet enn det jeg har gjort.

Nykritisk metode
Nykritisk metode handler om å analysere teksten kun fra et selvstendig og språklig ståsted. Sånn sett er historien veldig morsom, bruker mange spennende ord og adjektiv, som gjør selve teksten spennende og lese.

Samarbeid med vår alles kjære Karoline!

Cya!

Før vinterferien så vi filmen Eternal Sunshine of the Spotless Mind på skolen. Det var en... rar film. Jim Carrey og Kate Winslet gjør fantastiske jobber som Joel og Clementine, men selve historien er litt merkelig.

Vi møter først Joel, som lever et ganske kjedelig liv. Han mener selv han ikke opplever noe spenning i livet, helt til han møter den skrudde Clementine. Hun er en jente med knallblått hår, rare tanker om livet og et åpent hjerte. Det ser ut som alt går bra mellom dem, til vi går tilbake i tid. Clementine og Joel har nemlig vært sammen før, kranglet og slått opp. På grunn av de vonde minnene, gikk Clementine til en klinikk hvor hun fikk slettet alle minnene hun hadde fra henne og Joel, og starte på nytt. Dette finner Joel ut, og vil gjøre akkurat det samme. Så når de begge møter hverandre i starten har de faktisk fått slettet minnene om hverandre. De velger uansett å begynne på nytt når de finner ut at de har slått opp med hverandre før, så filmen får en lykkelig slutt.

Personlig var det en skrudd film med 0 mening, noe jeg ikke er så spesielt glad i. Men for all del, creds til den personen som heller vil begynne på nytt enn å krangle!

Denne kommunikasjon-og-kultur-timen har vi fått i oppgave å blogge om Roman Jakobssons 6 kommunikative funksjoner. Eller, rettere sagt, skal vi blogge om noen av dem som vi skal finne i et Youtube-klipp. Jeg har valgt å samarbeide med Karoline ♥

Jeg har siden jeg lærte å gå elsket Mr. Bean, og alt han gjør. Han er så dødens morsom, og jeg kan aldri gå lei! Helt seriøst. I denne kommunikasjon-og-kultur-timen (wow! langt ord) har jeg valgt å kommentere mimikken i denne videoen. Genial? JA!